Afrodites Basseng

Afrodites basseng basseng fortsetter meget bra, den er vanskelig å legge ifra seg, men boka er tildels tung å lese. Den har en helt fantastisk handling, der Nygårdshaug hopper mellom de to forskjellige hovedhandlingene uten problemer. Boka har ikke et eneste punktum, unntatt når det er samtaler mellom personer. Dette gjør boka tung å lese, men det får den til å gå fortere og han klarer å holde den spennende. Boka begynner in medias res, men vi skjønner rakst hva det er som skjer, fordi forfatteren forklarer situasjonen gjennom Jonar og Ooni. Boka har en del gjentakelser der nesten et helt kapittel blir gjentatt, grunnen til dette kan være for å forstå at denne delen av historien tar lengre tid enn det først vises.

Det er en del sterke kontraster i historien der den sterkeste kommer fram i at Ooni går i en øde ørken uten liv og at Jonar ender opp å bo i en klaustrofobisk regnskog der de nesten ikke ser himmelen. Jonar spør seg hele tiden hvorfor disse kontrastene er så tydelige, og så langt som jeg har kommer i historien, så har han ikke funnet et svar på dette. Ellers er det ikke flere tydelige virkemidler som har blitt brukt.

Noe som er veldig interessant med språket i boka er at Nygårshaug har tatt med seksjoner i boka, midt inne i teksten, der han skriver om humøret sitt og hva han heller ville gjort enn å skrive. Han skriver at han ikke bruker punktum fordi han vil at historien raskt skal bli ferdig og han skriver om hvordan tanker han har i hodet når det kommer til hovedpersonene og handlingen. Jeg føler at dette blir litt rart, men at det han skriver til tider er interessant og får deg til å kjenne Nygårdshaug litt bedre. Ellers er språket i normal stil, i unntak av at enkelte snakker forskjellig gjennom banning eller at de ikke kan språket helt, så er brukes det bokmål.

Det var en liten analyse av det jeg så langt har lest!

Afrodites Basseng

Boka Afrodites Basseng er oppfølgeren til Mengele Zoo, men Mino er ikke hovedperson i denne boken. Mino er med, men vi får ikke se eller høre mye fra han. Boka har to handlinger som først er adskilt, men som senere knyttes sammen. Den starter med en kvinne som heter Ooni som skal gå til Tibestifjellene, hun er ung, vakker og bestemt. Hun ikke direkte en hovedperson, fordi vi får se så lite til henne. Oonis historie tar sted i drømmene til Jonar Snefang. Han lever sammen med sønnen i Seterdal, adskilt fra omverden. De gjør dette fordi verden har blitt et eneste kaos, det finnes ikke noe strøm og alle elektriske apparater, som mobil og gps fungerer ikke.

Forfatteren til Mengele Zoo heter Gert Nygårdshaug. Han er en norsk forfatter som ble født på Tynset i 1946. Han skriver alt fra krim til barnebøker, og er spesielt kjent for trilogien som startet med Mengele Zoo. Han er sterkt kritisk til alle verdensreligionene og USA, dette hatet for USA og imperialisme vises godt i boka Mengele Zoo. Hans siste utgitte bok heter Pergamentet og kom i 2013.

Jonar Snefang er en omsorgsfull far som vil gjøre alt for at sønnen Erlan skal ha det bra. Han er forsker og prøver alltid å tenke logisk, dette kommer tydelig frem når hele Seterdal blir tildekket av en type skog, der han handler raskt og redder seg selv og sønnen. Han er rolig selv i vanskelige situasjoner og har mye kunnskap på flere felter, dette har Gotvin, en karakter vi delvis blir kjent med, har noe av æren for.

Erlan er en helt vanlig liten gutt som elsker å leke og fiske. Han bruker mange timer hver dag på å fiske i tjernet som ligger like ved huset deres. Erlan har en veldig stor tillit til sin far, som hele tiden må være den modige og logiske, uansett situasjon. Han tøffer seg når det passer seg og blir liten gutt igjen når han føler for det.

Ooni er kvinnen som Jonar har drømmer om, vi får vite lite om henne, annet enn at hun er i 20 årene og at hun skal komme seg til Tibestifjellene. Hun er bestemt og må ha noen magiske evner, for et par dagsmarsjer i ørkenen med lite mat og vann er noe de færreste ville klare. Hun viser stor kunnskap overfor ørkenen og vet nøyaktig når hun må hvile, og når hun kan gå.

Mengele Zoo

Mengele Zoo er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest! Den startet noe tregt, som jeg har skrevet om i de tidligere innleggene mine, men ble avrundet fantastisk. Verden som vi kjenner den holder på å falle fra hverandre, Mino og vennene har oppnådd det de skulle. Flere og flere begynner å se på sommerfugl gruppens mord som nødvendige, og ikke groteske. De får støtte fra folk flest og uroen gror over hele verden. Mino og vennene planlegger de siste mordene, de skal finne sted i Tyrkia på en konferanse der mange viktige ledere samles. De har funnet sin fluktplan og alt skal gå på skinner. Mino finner de to agentene som har satset alt på at de skal klare å stoppe sommerfuglgruppen. Dessverre for agentene gjør Mino kort prosess på dem.

Gjengen har kommet seg trykt til en øy utenfor Portugal der de planlegger å leve resten av livet, men de blir funnet. Minos tre venner blir skutt på stranden, men Mino begynner å svømme ut over Atlanterhavet, og klarer på magisk vis å komme seg tilbake til Brasil og til det lille huset han kjøpte når han først kom til kysten.

Mengele Zoo var en fantastisk bok, og Gert Nygårshaug har kommet med en fulltreffer, men den passer ikke for alle. Man må ha en hvis interesse for naturen og hva vi mennesker gjør med den.