Afrodites basseng basseng fortsetter meget bra, den er vanskelig å legge ifra seg, men boka er tildels tung å lese. Den har en helt fantastisk handling, der Nygårdshaug hopper mellom de to forskjellige hovedhandlingene uten problemer. Boka har ikke et eneste punktum, unntatt når det er samtaler mellom personer. Dette gjør boka tung å lese, men det får den til å gå fortere og han klarer å holde den spennende. Boka begynner in medias res, men vi skjønner rakst hva det er som skjer, fordi forfatteren forklarer situasjonen gjennom Jonar og Ooni. Boka har en del gjentakelser der nesten et helt kapittel blir gjentatt, grunnen til dette kan være for å forstå at denne delen av historien tar lengre tid enn det først vises.
Det er en del sterke kontraster i historien der den sterkeste kommer fram i at Ooni går i en øde ørken uten liv og at Jonar ender opp å bo i en klaustrofobisk regnskog der de nesten ikke ser himmelen. Jonar spør seg hele tiden hvorfor disse kontrastene er så tydelige, og så langt som jeg har kommer i historien, så har han ikke funnet et svar på dette. Ellers er det ikke flere tydelige virkemidler som har blitt brukt.
Noe som er veldig interessant med språket i boka er at Nygårshaug har tatt med seksjoner i boka, midt inne i teksten, der han skriver om humøret sitt og hva han heller ville gjort enn å skrive. Han skriver at han ikke bruker punktum fordi han vil at historien raskt skal bli ferdig og han skriver om hvordan tanker han har i hodet når det kommer til hovedpersonene og handlingen. Jeg føler at dette blir litt rart, men at det han skriver til tider er interessant og får deg til å kjenne Nygårdshaug litt bedre. Ellers er språket i normal stil, i unntak av at enkelte snakker forskjellig gjennom banning eller at de ikke kan språket helt, så er brukes det bokmål.
Det var en liten analyse av det jeg så langt har lest!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar